Den første gang Espedalen skal være nevnt er i et skinnbrev fra 1412, der omtales to karer som lager dyregraver. Det finnes fremdeles rester etter dyregraver i Espedalen, og i 1933 fant Peter Megrund et knivblad og en ring på Nordre Megrund. Disse viser seg mest sannsynlig å stamme fra vikingtida.
Fra Odd Arild Stubberud: Espedalen. Ei svunnen tid.
Det er grunn til å tro at det har vært drevet fiske og fangst i Espedalen gjennom tidene, kanskje siden det var permanent bosetting i Svatsum rund år 600. Den første skriftlige kilden om bosetting i Espedalen er fra 1670, og omtaler «rydningsplassen Espedalen». En av bøkene om Gausdals bygdehistorie siteres et gammelt dokument som beskriver Kongens allmenning, «Espedals skog» her heter det at skogen nok er god, men: så snart ei ung furu når opp i sin beste veksttid, så skaver innbyggerne av barken for å bruke til mat. Fortsett å lese «Livet i Espedalen i gamle dager»
Espedalen fikk ikke vei før i 1951. Odd Arild Stubberud har studert gamle dokumenter og funnet spennende stoff og mange bilder knyttet til veibyggingen.
